at de som ikke var rike også skulle ha det bra. Noen arbeidere laget faktisk en velferdsordning mange år før Gerhardsen ble født. På store verksteder ble arbeiderne enige om å betale inn litt av lønnen sin til en ”sykekasse”. Hvis noen ble alvorlig syke, så fikk de hjelp fra sykekassa.

Men etter hvert tok staten mer ansvar for innbyggerne sine. Før krigen kunne de som trengte det mest, få alderstrygd når de ble gamle, og arbeidsledighetstrygd hvis de mistet jobben. Da Einar Gerhardsen hadde vært statsminister i ti år, ble loven om syketrygd vedtatt. Alle som ble syke, fikk sykelønn. Ti år etter det igjen (i 1967), ble den endelige Lov om folketrygd vedtatt av Stortinget. Den gjelder ennå, men er blitt mye større og gjelder mange flere mennesker enn før.