kostet det fem øre å få komme inn, og der lærte Einar Gerhardsen å svømme. – Jeg lærte å svømme på grunt vann, skriver han. Ikke så langt fra friluftsbadet, var det hestebad. Hester ble brukt til all slags transport, og de ble varme og slitne. I hestebadet fikk både hestene og kjørekarene vasket seg og kjølt seg ned. – Det var morsomt å se på, skriver Einar Gerhardsen.

Rød og sint

Da han var 18 år, begynte han i Veivesenet der faren hans jobbet. Etter fire år ble han formann i Veivesenets arbeiderforening. Omtrent på samme tid ble han også formann i Oslo Arbeidersamfunn og sentralstyremedlem i AUF, ungdomsforeningen til Arbeiderpartiet. Han var altså ganske ung da han ble leder.

Hans egne opplevelser blant fattige mennesker var det som gjorde at han ville jobbe for at de skulle få det bedre. På regjeringens nettsider (regjeringen.no) står det akkurat dét: ”Det som drev Gerhardsen, var ønsket om å få slutt på det han oppfattet som urettferdig og nedverdigende behandling av arbeidsfolk”. Gjennom politisk arbeid kunne han være med på å forandre ting.

Som i skoledagene, var Einar Gerhardsen kritisk og gjorde opprør mot det han syntes var galt. Da han var 24 år gammel sto han på en lastebil utenfor Aftenpostens lokaler og holdt en voldsom tale der han sa at arbeiderne skulle ta med seg dynamitt neste gang. Han var en oppvigler og agitator. Det vil si en som får andre til å være med på å gjøre opprør. Han ble straffet flere ganger. Han fikk 75 dagers fengselsstraff for å ha oppfordret til militærnekting. Han sa også til arbeiderne at de burde gå hjem til ”vestkantfamiliene” og be om mat.25 år gammel sluttet han Veivesenet og ble sekretær i Arbeiderpartiet og i forbundet for kommunearbeiderne.