med litt ondskapsfull humor). Bladet het Andhrimner. Her trykket de blant annet tekster som gjorde narr av politikken. De publiserte også flere av diktene som Henrik Ibsen hadde skrevet tidligere. Ukebladet strevde med å få nok abonnenter, og overlevde ikke særlig lenge.

Endelig teater!

I 1851 fikk Henrik Ibsen tilbud fra Ole Bull om å komme til Bergen og jobbe med å skrive og sette opp teaterstykker ved nye Bergen norske Theater. Da begynte det å gå litt bedre for Ibsen. I Bergen lærte han mye om teater, og satte opp et nytt stykke hvert år. Her traff han også Suzannah Thoresen, som han senere giftet seg med.

Henrik Ibsen ble i Bergen i seks år. Han skrev og satte opp teaterstykkene Sancthansnatten, Kjæmpehøien, og Fru Inger til Østeraad, men publikum likte ikke noen av dem særlig godt. Stykket Gildet på Solhoug slo derimot godt an, og etter premieren på dette ble han ble invitert i selskap hos presten Hans Conrad Thoresen og hans tredje kone, Magdalene. Her traff han prestens datter fra hans første ekteskap, Suzannah. Henrik Ibsen og Suzannah Thoresen ble veldig forelsket i hverandre. De måtte likevel vente en god stund med å gifte seg, for Henrik Ibsen tjente ikke nok penger til å kunne forsørge en familie.

Etter Gildet på Solhoug kom en ny fiasko med stykket Olaf Liljekrans året etter. Bortsett fra Gildet på Solhoug, ble altså ingen av teaterstykkene hans særlig populære, og det kan nok være at Henrik Ibsen syntes livet i Bergen ble slitsomt etter hvert, siden han ikke lyktes. I juli i 1857 dro han en tur til Christiania for å hilse på gamle venner. Besøket endte med at han fikk tilbud om jobb som kunstnerisk direktør på Kristiania norske Theater. Dette sa han ja til, og igjen bodde han hos kameraten Ole Schulerud en stund, før han fikk sitt eget sted å bo. Suzannah ble igjen i Bergen en stund til.