I 1899 kom Henrik Ibsens siste teaterstykke, Når vi døde vågner. Den 15. mars 1900 fikk han det første av flere hjerneslag som etter hvert gjorde ham lam. De siste årene kunne han ikke gå ut av leiligheten, og 23. mai 1906 døde han der, 78 år gammel. Han ble begravet 1. juni 1906, på statens regning og med store æresbevisninger, i Æreslunden på Vår Frelsers kirkegård i Kristiania.

Fakta:

Ibsen som forfatter:

Henrik Ibsen ble sett på som en god psykolog. Teaterstykkene hans var strålende eksempler på at han visste mye om folks følelser, tanker og handlinger. Samtidig skrev han om viktige spørsmål som ikke så mange snakket om på den tiden, blant annet undertrykkelse av kvinner og folks rett til å være seg selv.

Ibsens skuespill:

Catilina (1850), Norma (1851), Kjæmpehøien (1850 og 1853), Sancthansnatten (1852), Gildet paa Solhoug (1856), Fru Inger til Østeraad (1857), Olaf Liljekrans (1857),Hærmændene paa Helgeland (1858), Kjær-lighedens Komedie (1862), Kongs-Emnerne (1863), Brand (1866), Peer Gynt (1867), De unges forbund (1869), Digte (1871), Kejser og Galilæer (1873), Sam-fundets støtter (1877), Et dukkehjem (1879), Gjengan-gere (1881), En folkefiende (1882), Vildanden (1884), Rosmersholm (1886), Fruen fra havet (1888), Hedda Gabler (1890), Bygmester Solness (1892),