Henrik Ibsen prøvde å få pengestøtte til skrivearbeidet sitt fra mange steder, men ingen ville gi ham noe.

Så får han litt penger likevel

I 1862 fikk han til slutt stipend, altså penger, for å reise rundt i Norge og samle folkeminner. Folkeminner er historier som blir fortalt muntlig fra generasjon til generasjon. På samme tid fikk han også betaling for skuespillet Kjærlighetens komedie. Våren 1863 fikk han enda et stipend for å samle flere folkeminner, og selv om folkeminnene aldri ble utgitt, kom det noe godt ut av det: Han klarte å skrive ferdig Kongs-Emnerne, et flott historisk teaterstykke. Det ble oppført i januar 1864, og han fikk mye ros for dette.

Nå fikk han endelig reisestipend fra Stortinget også. I tillegg til at Ibsen fikk penger fra Stortinget, satte vennene hans i gang en innsamlingsaksjon for ham over hele landet, og 1. april 1864 kunne Henrik Ibsen forlate Christiania og sette kursen mot Europa. Dette var starten på et 27 år langt opphold i utlandet, 11 år i Italia og 16 år i Tyskland. I løpet av disse 27 årene besøkte han Norge bare to ganger.

Han bodde først i Roma, og her skrev han ferdig teaterstykket Brand, som gjorde ham kjent i Skandinavia. Kameratene til Henrik Ibsen hjemme i Norge søkte om kunstnerlønn for ham, og det fikk han