Konflikter

Selv om Michelangelo var brilliant og hadde mange talenter som ga han innflytelse hos rike og mektige menn i Italia, hadde han også sine kritikere. Han hadde en stri personlighet og et voldsomt temperament, noe som gjorde forholdet til de han jobbet for ampert. Dette førte ikke bare til at Michelangelo kom i trøbbel, men også at det var en anspent stemning der han arbeidet. Han strebet etter perfeksjon i alt han foretok seg, noe som gjorde arbeidet veldig vanskelig. Han slet også med depresjon i perioder, noe vi kan lese i litteraturen han skrev: «Jeg lider nød, er under et stort press og har ingen venner. Jeg vil heller ikke ha noen, og jeg har ikke tid til å spise så mye som jeg trenger; min glede og min sorg/min hvile er dette ubehaget», skrev han en gang.

Som ung havnet Michelangelo i slåsskamp med en skolekamerat som hadde slått han i nesen. Skaden førte til at Michelangelos ansikt ble skamfert for alltid.

I et av diktene sine skrev han om de psykiske vanskelighetene han hadde mens han malte Det sixtinske kapell. Han var også plaget av den politiske uroen i Firenze, men hans største problem synes å være hans trøblete forhold til kunstneren Leonardo da Vinci, som var 20 år eldre.