Slåss for 17. mai-feiringen

I 1814 ble prins Christian Fredrik valgt som konge i Norge, men etter bare et par måneder var det svenskekongen Karl II som overtok. Grunnen til at svenskekongen overtok Norge, var en avtale etter Napoleonskrigene i Europa.

Sønnen hans Karl Johan var egentlig fransk, men han ble adoptert av Karl II, og i 1818 var det Karl Johan som ble konge i Norge.

Siden nordmennene egentlig hadde valgt Christian Fredrik som konge på 17. mai, ville ikke Karl Johan at noen skulle feire denne dagen. I flere år sørget han for at det ikke ble noen feiring på den norske grunnlovsdagen. Men så et år, i 1829, var han bortreist.

Myndighetene var urolige for hva som kunne hende. Politiet gjorde seg klare ved å innkalle forsterkninger i god tid. Det ble sett på som et problem at dampskipet med det «farlige» navnet «Constitutionen» (som betyr grunnloven) var ventet til kai i Christiania ved 18-tida. Folk pleide å møte opp for å ta imot dette skipet når det ankom hovedstaden.

17. mai 1829 var på en søndag. Det var deilig og varmt vær og ekstra mange mennesker hadde møtt opp for å ta i mot båten. Da «Constitutionen» kom til syne i havnen, kunne man høre at en lirekassemann om bord spilte en fedrelandssang. Passasjerene sang med. Henrik Wergeland hadde stilt seg opp på gresset i bakken opp mot Akershus festning, og som den første ropte han: «Leve Constitutionen. Hurra!» to ganger etter hverandre. Plutselig dukket det opp sanghefter med nasjonalsanger, og folk begynte å synge. Henrik Wergeland sang også, folk fortsatte syngingen i gatene, og en beruset mann ble arrestert. På hatten hans sto det skrevet «17de May». Men kvelden var ennå ung, og det skulle bli mer dramatisk enn dette.