Wergeland kjempet mot norsk rasisme

Grunnloven gjelder fortsatt den dag i dag. Enkelte ting har blitt endret i Grunnloven siden 1814, men den kalles for en «bærevegg i det norske huset». Eller kanskje det er riktigere å kalle den «grunnmuren» som huset står på.

En av de forandringene som er gjort i Grunnloven, var det Henrik Wergeland som kjempet for. Det var paragraf 2, som sa at jøder ikke hadde adgang til Norge. Det er en diskriminerende lov, som betyr at den er veldig urettferdig, og når vi vet hva som skjedde under den andre verdenskrig da Hitler ville utrydde dette folkeslaget, så er det lett å se hvor dumt det var at dette ble skrevet inn i den norske Grunnloven.

Men verden går heldigvis framover, og Henrik Wergeland er en av dem som har sørget for det. Takket være ham ble «Jødeparagrafen» i Grunnloven tatt vekk i 1851. Det var ikke bare jøder som ble nektet å være i Norge, men også munker og jesuitter. Folk som tilhørte andre religioner enn den norske statsreligionen – den evangelisk-lutherske kirke – ble nektet adgang til landet. Det tok mange år før loven mot disse gruppene ble fjernet. Faktisk fikk ikke jesuitter lov til å drive med religionen sin før i 1956! Det er ikke så veldig lenge siden.

Det jødiske folket viser fortsatt takknemlighet for det Henrik Wergeland gjorde. Graven hans blir besøkt av jødiske organisasjoner hvert år på 17. mai. Graven er i Oslo, på Vår Frelsers gravlund, en «æreskirkegård».