Grisekokk og fjøsrøkt

Etter skolen begynte han som grisekokk! Det er et ord som ikke brukes så ofte lenger, men kanskje du skjønner hva det går ut på, nemlig å fôre grisene. I dag er det maskiner som sørger for fôringen av husdyr på de store gårdsbrukene.

Alf Prøysen reiste fra Ringsaker til Kløfta i Akershus og jobbet som gårdsarbeider. Der fikk han faktisk annenpremie i fjøsstell i Ullensaker landbruksforening. Men på fritida skrev han. Han skrev dikt, og han skrev viser for lokale revyer.

I 1941 var han 27 år, og da reiste han til Oslo og oppsøkte Hansy Petra som var kunstnerisk leder på teatret Dovrehallen i Storgata. Hun kjøpte ni viser av ham og ville ha flere.

Men i 1942 brant Dovrehallen ned til grunnen, og Alf Prøysen måtte tilbake til fjøset. Han tok jobb som gårdsgutt på Vøyen i Asker. På denne tiden var det krig i Norge, og i krigsårene var han lærling ved Statens Småbrukslærerskole.

I 1946, ett år etter at krigen tok slutt, ble Prøysen spurt om han ville skrive for studentrevyen «Ad undas». En revy er et teaterstykke som er laget for å få folk til å le . Ved hjelp av sangene han skrev til denne revyen, ble han en slags kjendis. NRK gjorde opptak av revyen, og han fikk tilbud om å spille inn plate på plateselskapet Colombia. Salget av denne første platen gikk ikke så veldig bra, men i 1948 ga Prøysen ut noen barneviser ved navn «Blåbærturen» og «Lillebrors vise».