Men siden visene og fortellingene til Alf Prøysen ble så populære, begynte barn og voksne over hele landet å like Hedmarks-dialekten. I denne teksten om Alf Prøysen har vi bare brukt ett og annet ord på dialekt, for «desse orda er itte noe vi kan særlig gøtt.»

Å være unge på Hedmark’n

«Så seile vi på Mjøsa» er en av Alf Prøysen mest kjente sanger. Den har en fin tekst, og de første versene låter som dette:

Det fins så mange drømmer om en gong å bli fri,

det fins så mange lengsler å spekulere i.

Mallorca, Rouen med rødvin og sang.

Men støtt når vi får lyst og utferdstrang –

Så seile vi på Mjøsa i en sprøkkin holk,

vi kjinne øss på moten, legg ut i frå Toten.

Årepinna knirke, og æillt er hipp som happ.

Vi ror mot Bergseng-stræinna og vinke rørt «farvel» til Kapp.

I denne visa skriver Alf Prøysen om det livet han levde. Han skrev og sang ofte om vanskelige tider for vanlige folk, på en kjærlig og støttende måte. I «Så seile vi på Mjøsa» begynner han med setningen: «Det fins så mange drømmer om en gang å bli fri». Det er det nok mange mennesker som kjenner seg igjen i. De fleste av oss har vel hatt lyst til å dra av gårde fra plikter og skole, og for eksempel seile jorda rundt! Frihet er i det hele tatt et stort tema.