ble hun lagt inn på Gaustad asyl i Kristiania (som Oslo het før). Hun fikk behandling der i et par måneder, og etter det flyttet hun til broren sin, Wilhelm, i Kragerø. Hun bodde senere hos en annen bror, Ludvig, i Fredrikshald, før hun flyttet til Kristiania med sønnene sine.

Ekteskap nummer to

På denne tiden skrev Amalie anmeldelser av nye bøker for aviser, og hun var mye sammen med blant andre forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg. Under feiringen av 25 års-jubileet for utgivelsen av Bjørnstjerne Bjørnsons bok Synnøve Solbakken hjemme hos Bjørnson på Aulestad i august 1882, traff Amalie danske Erik Skram. De forelsket seg, og etter to år der de skrev brev til hverandre, giftet de seg i 1884. Amalie flyttet til København, og ekteskapet med Erik var et ganske moderne ekteskap hvor begge to tjente penger, og delte ansvaret for regningene. I 1889 fikk de to en datter ved navn Ida Johanne.

Veldig realistiske bøker

Amalie Skram var kjent for å være en forfatter som skrev naturalistiske romaner. Naturalismen, som denne skrivestilen kaltes, oppsto rundt 1870, og var en stil som var veldig realistisk, det vil si at det var tett opp til virkeligheten. Det var populært blant mange forfattere å skrive om problemene i samfunnet, og beskrive livet slik det virkelig var, uten å pynte noe særlig på det.