Pan (1894) er nok en roman fortalt i jeg-form. Den følger løytnanten Thomas Glahn som bor alene i en hytte i skogen. Glahn forelsker seg i en kvinne kalt Edvarda, men han klarer ikke å takle alle menneskene i samfunnet hun bor i. Forskjellene mellom natur og kultur er en viktig del av boken, og den har blitt filmatisert hele fire ganger.

Victoria (1898) er en av de mest berømte kjærlighetshistoriene i norsk litteraturhistorie. Den handler om den forbudte kjærligheten mellom Victoria, som er datteren til en rik godseier, og møllergutten Johannes. De to kommer fra helt forskjellige deler av samfunnet, og kan derfor ikke bli et par (sånn var det i gamle dager). Når den 23 år gamle Victoria dør, etterlater hun seg imidlertid et kjærlighetsbrev som avslører hvor dypt hun elsker Johannes. Også denne boken har blitt til film.

Markens grøde (1917) representerer den nye, mer samfunnskritiske stilen som Hamsun tok til rundt første verdenskrig, som du kanskje husker. Boken følger nybyggeren Isak Sellanrå, som bygger seg en gård og et nytt liv helt fra grunnen på Hamarøy. Vi følger hovedpersonen gjennom oppturer og nedturer mens det lille bruket blir til en stor og moderne gård. Isak og kona hans, Inger, får to sønner, og en datter som Inger dreper ved fødselen. I boken viser Hamsun mange av problemene som oppsto da samfunnet i Norge ble mer moderne, da det ble mer sentrert rundt byer og industrien vokste fram. Denne kritikken falt i smak og ga ham altså Nobelprisen i litteratur.