Gevir

Det er bare bukkene som har gevir. Det første og andre settet med horn forgreiner seg ikke, og er ganske korte (5 - 12 centimeter), mens eldre bukker som er friske kan få gevir på opptil 20 - 25 centimeter, med to, tre og til og med fire sett med horn.

Når bukkens gevir gror tilbake, dekkes de av et tynt lag med fløyelsaktig pels, som forsvinner etter at pelsens blodtilførsel forsvinner. Bukkene prøver ofte å skynde frem prosessen, ved å gni geviret sitt mot et tre, sånn at hornene blir harde og stive før de skal slåss mot andre rådyr i parringstiden. Et nytt gevir begynner å gro rett etter at bukken har mistet det forrige.

Hva spiser den?

Rådyret er mest aktivt i skumringen, og ved daggry. De er veldig raske og grasiøse, og holder til for det meste i skog, selv om den kan vandre inn på gressletter og tynnere skogsområder. De spiser for det meste gress, blader, bær og planteskudd.

De liker godt ungt, mykt gress som har mye fuktighet i seg – for eksempel gress som har fått regn dagen før.

Rådyr vandrer sjelden inn på et jorde som det har vært, eller er, husdyr (sauer eller kyr), fordi husdyrene skitner til gresset.

Rådyr er en dyreart som aktivt velger seg ut forskjellige typer mat, som urter, bjørnebær, eføy, røsslyng, blåbær og planteskudd fra trær.