Barbar-pirater var muslimske sjørøvere og kapere som seilte fra den nordafrikanske kysten, som ble kalt Barbareskkysten. Tunis, Tripoli, Alger, og Marokko var regnet som sjørøverstater. Pirattrafikken varte til tidlig på 1800-tallet. Landsbyer og byer langs kysten av Italia, Spania og øyene i Middelhavet ble stadig overfalt av dem, og store områder langs middelhavskysten ble nesten folketomme.

Piratene i Karibia

Gull- og sølvtransporten på spanske skip fra Mellom- og Sør-Amerika utgjorde en uimotståelig fristelse for pirater. Og det var nettopp her i Karibia de mest berømte sjørøverne herjet. Fargerike banditter med blodig huggert i den ene hånda og en flaske rom i den andre, med lapp på det ene øyet, har blitt prototypen på en pirat. Og de var litt av en gjeng i virkeligheten også. Det begynte i 1523 med at franskmannen Jean Fleury overfalt to spanske skip som fraktet rikdommer fra Aztekerriket i Mexico hjem til Spania. Byttet var så rikt at mange flere ville prøve lykken som pirat i Karibia. Den store perioden for piratvirksomhet i Karibia strekker seg fra rundt 1560 og fram til 1730-tallet. Noen prøvde seg i utgangspunktet som lovlydige arbeidere, men sjørøveryrket ga så god avkastning at de endte opp som pirater. Mange av sjørøverne var av engelsk, hollandsk og fransk opprinnelse. Ettersom Spania kontrollerte det meste av Karibia, var de fleste skip som ble angrepet også spanske. Men enkelte sjørøverskuter herjet så langt nord som Sør-Carolina i USA.