Barbarer og kapere

I samme epoke var muslimske pirater vanlig i Middelhavet. Mot slutten av 800-tallet hadde muslimske sjørøvere etablert seg langs kysten av Frankrike. Muslimske pirater holdt til på øygruppen Balearene fra 900-tallet. Fra 824 og til 961 herjet arabiske pirater fra Kreta over hele Middelhavet. Hele flåter av arabiske og Nord-afrikanske sjørøvere gjorde Middelhavsområdet utrygt til langt ut på 1800-tallet.

Sjørøveri i Østersjøen eksisterte gjennom hele vikingtiden. Lovløsheten i Østersjøen fortsatte fram til 1168 da danskene erobret vendernes piratborg på øya Rügen i Tyskland. Norskekysten ble heller ikke spart. Baltiske stammer fra Østersjøen herjet på Vestlandet på 1100-tallet, da Norge var svekket av borgerkrig. På 1200- og 1300-tallet truet sjørøvere handelsrutene til Hansaforbundet og forhindret nesten hele skipstrafikken.

I 1282 kom Norge i konflikt med tyske hanseater, som utartet seg til en kaperkrig, der partene anså motstandernes handelsskip som fritt bytte. En kaper er en skipskaptein som har fått tillatelse av kongen til å drive sjørøveri som en del av krigføringen. Fram til 1440 var skipshandelen i både Nordsjøen som Østersjøen i alvorlig fare på grunn av trusselen fra sjørøvere. I tillegg herjet muslimske pirater så langt nord som til Færøyene og Island, og røvet folk til slaveri.