Kvinnene kommer på banen

Etter hvert ble jentene gode skihoppere. To av dem var Johanne Kolstad og Hilda «Nusse» Braskerud. De var venninner og fra Dokka i Oppland begge to. De reiste rundt i Norge og Amerika på 1930-tallet og holdt oppvisninger.

Kvinnene fikk ikke konkurrere i langrenn i et OL før olympiaden ble arrangert i Oslo i 1952. Den beste norske jenta ble Rakel Wahl på 6. plass. Men Norge vant sju gullmedaljer i denne olympiaden, flere enn noe annet land.

Seks år senere var den norske alpinkjøreren Inger Bjørnbakken (senere Weimer) med i OL i Cortina d’Ampezzo i Italia. Hun ble nummer seks hun også.

Den første store triumfen for norsk damelangrenn kom i 1966. Da tok de norske jentene sølv i verdensmesterskapet i stafett. Berit Mørdre, Ingrid Wigernæs og Ingrid Aufles var kjent som «Jentut’n». De var faktisk vant til å bli ledd av. De ble oppfattet som useriøse, og de følte at de bare ble godtatt fordi de var pene og søte jenter. De