Slik beskriver Thor Heyerdahl møtet med den beryktede hvalhaien midt ute i Stillehavet den 24. mai 1947.

Hvalhaien er verdens største fisk. Om formiddagen hadde mannskapet kastet ut innvoller og blod fra to delfiner, for å tiltrekke seg hai. Men det var et monster av en fisk som dukket fram. Heyerdahl skriver at bare kjeften på den enorme fisken var rundt halvannen meter bred! Dyret selv var antagelig rundt åtte meter!

De var såpass rolige at de fikk tatt et bilde av kjeften som stikker opp.

Til å begynne syntes disse tøffingene at det var morsomt. Men så ble de redde. Beistet forsvant ikke. Det svømte rundt og rundt flåten, og inne i mellom dunket det borti styreroret, ja, lekte med det!

«Vi hadde bare fiskeutstyr og harpuner», forteller Heyerdahl. «Harpunene virket omtrent like kraftige som tannpirkere på fisken.»

De var skrekkslagne. Den svære fisken kunne bli rasende av harpunskuddene og velte flåten. Så skjøt de og traff bak nakken på den. Tauet raste ut! Fisken satte av gårde.

Og snipp, snapp snute, så var den borte. På flåten kunne de puste ut, og de så den aldri mer. Men det skulle komme nye livsfarlige situasjoner.