Så en dag kom en av vennene hennes, Johan Vestly, og fortalte at han og vennene risikerte å bli sendt på arbeidsleir. Tyskerne ville sende dem videre derfra for å krige på Østfronten. De måtte komme seg vekk.

Anne-Cath. ble med for å lage mat. Samtidig kunne hun øve på gitaren sin, og kanskje skrive.

De dro ut på landet, til Bjoneroa, hvor de bosatte seg i en hytte. Der skjedde det dramatiske ting. Tyskerne var rett i nærheten, og et par tyskere som hadde rømt fra krigen, hjalp dem ved å ro dem over den store innsjøen. Men ellers hadde de det ganske så fint. Ja, slik Anne-Cath. beskriver det, var det rene idyllen. De var i skogen, fuglene kvitret, luften var ren og de var sammen med sine beste venner.

Én dag ble de ekstra gode venner. Johan og Anne-Cath. ble forelsket. Og der i hytten, langt inne i skogen, hadde de en skjønn periode, slik hun beskriver det. Hun giftet seg med Jo(han) Vestly, og derfor er det som Anne-Cath. Vestly hun ble berømt, ikke som Anne-Cath. Schulerud.

Anne-Catharina Vestly døde 15. desember 2008, i Nedre Eiker i Buskerud. Hun fikk to barn.

Har vi glemt noe?

Til slutt tar vi med starten på en bok hun ga ut i 1983, som mannen hennes, Jo Vestly har illustrert, han var tegner. Boka heter Lille Olaug og Lubben:

Det var en gang en foss som kom til verden på fjellet. Det var slik at fra fjelltoppene og fjellviddene kom det strømmende mange små bekker. Så