Først ble han latterliggjort

Munch ble latterliggjort. Maleriene hans så uferdige ut, mente mange. Fra Høstutstillingen i 1885 skrev Aftenpostens anmelder dette om helfigurportrettet Munch hadde laget av maleren Karl Jensen-Hjell: «Som en Karikatur har Billedet opnaaet at faa folk til å le».

– Aftenposten har mange feil på samvittigheten. Den nest verste er forfølgelsen av Edvard Munch, skrev Harald Stanghelle om dette. Han er kommentator i Aftenposten. Forfølgelsen av Munch var ikke noe avisen bare hadde funnet på av seg selv. Det var mange av avisens lesere som mislikte Munchs malerier, fordi de var annerledes og skisseaktige. En annen ting var motivene, de vakte også negative reaksjoner. Han stilte for eksempel ut “Det syke barn”. Dette bildet skapte stor forargelse, men er verdenskjent i dag. Tante Karen og tjenestepiken Betzy Nielsen satt modell for verket.

Fikk stipend og reiste til Paris

21 år gammel fikk Munch stipend, det het Schäffers legat, og han fikk det to år på rad. Den gangen som nå, fikk spesielt lovende kunstnere stipender for å kunne arbeide med kunsten sin, slik at de slapp å bruke tiden på å tjene penger på andre måter.

Gode venner hjalp også. Maleren Frits Thaulow støttet Munch og ga ham penger slik at han kunne reise til utlandet. 22 år gammel dro han først til Antwerpen der han stilte ut et portrett av søsteren Inger på Verdensutstillingen. Deretter reiste han til Paris. Han så kunstutstillingen i Louvre og en utstilling av samtidskunst. Paris var kunstens sentrum. Hit reiste mange norske malere og billedhuggere for å få undervisning av franske mestere.