Medisin i steinalderen

Selv de tidligste menneskene drev med medisin. Steinaldermenneskene hadde sine metoder for å holde seg friske og sykdomsfrie. De var litt mer brutale den tiden, og i dag kan nok det meste av det de gjorde innen medisin virke ganske voldsomt.

En av de mest kjente metodene vi vet om fra denne tiden, er det som kalles trepanasjon. Trepanasjon gikk ut at de tok en lang, tynn stein og boret eller knuste et hull i hodeskallen pasienten. Dette gjorde de for å lette trykket hvis man hadde hodepine. Det var ikke alle som døde av dette, fordi hodeskallen i noen tilfeller gror sammen igjen, og da mente de den tiden at dette var en helt grei metode.

Hvis de for eksempel knakk et bein, hadde steinaldermennesket et lite triks for å hjelpe det å gro sammen igjen. Hvis man hadde falt og brukket armen eller beinet, var man ille ute, og ikke særlig nyttig i mange uker. Men hvis man fant litt leire, kunne man smøre det tjukt rundt der man hadde knekt beinet, og dette fungerte som støtte til knokkelen var grodd igjen, grodde det raskere og rettere. Man skjønte da at det var tiden som leget sår og brudd.

Men i tillegg til tiden, hadde steinalderfolket også tillit til magi. De trodde forhekselser, og at naturguddommer og annen magi kunne helbrede en stakkars pasient.