sansene i bruk: Han la seg ned på alle fire og studerte frosker og fisker, anemoner og valmuer. Han gikk ute i naturen og observerte prosessene og så med egne øyne hva som skjedde i stedet for å filosofere rundt det.

Høna eller egget?

Som filosofene før ham, ønsket Platon å finne det evige og konstante midt oppe i alle forandringene, altså noe som alltid var og forble det samme. Noe som aldri forandret seg. Han mente dessuten at idéene var mer virkelige enn alt det merkelige og uforklarlige i naturen. Idéen «høne» kom altså først, før både høna og egget. Men har vi egentlig fått noe svar på hva som kom først? For å få en høne må det finnes et egg, og for å få et egg må en høne ha lagt det. Dette spørsmålet, blant mange andre, er noe man kan filosofere over til evig tid.

Aristoteles mente at Platon hadde snudd alt sammen på hodet. Han var enig med læreren sin i at en hest «flyter», at det alltid vil være hester i verden og at ingen hester lever evig. Han var også enig i at selve hesteformen er evig og uforanderlig. En hest er en hest, og vil aldri kunne bli noe annet enn nettopp det. Men idéen om en hest er et begrep vi mennesker har laget etter å ha sett et visst antall hester. Idéen eller formen til en hest eksisterer altså ikke i seg selv. For Aristoteles var idéen eller formen til en hest summen av de egenskaper som er felles for alle hester, eller det vi i dag definerer som arten hest. For Aristoteles er formene i selve tingene.