former var noe Platon bare for seg inni hodet sitt, og at det var galt av ham å si at det fantes noe mer, noe vi ikke kunne se.

Aristoteles mente likevel at formene var der, men at de var avhengige av de tingene vi kunne se, som var en del av disse formene. Alle objekter eller ting vi kunne se, høre eller lukte omkring oss bestod av to deler: form og stoff. Stoffet, eller materien, var det som tingen var laget av, formen var det som gjorde at den var det den var. F.eks. har alle hester formen hest i seg, alle katter har formen katt i seg, alle stoler har formen stol i seg osv. Det er tingens form som gjorde at tingen var det den var.

Aristoteles tok også opp problemet med forandring. Han mente at virkeligheten ikke var statisk, men i kontinuerlig forandring. At noe er statisk betyr at det aldri kan forandres, det vil fortsatt være som det alltid har vært. Aristoteles mente dermed at virkeligheten forandret seg hele tiden, uten at vi helt er klar over det selv. Han mente det skjer rett foran øynene våre hele tiden, uten at vi merker noe. Alle ting har helt bestemte muligheter i seg, og når en ting forandrer seg betyr dette at den viser at den kan forandre seg. Et spedbarn har muligheten til å vokse i seg, bli gammel og dø, en eikenøtt har muligheten til å vokse opp til å

Aristoteles, Sokrates og Platon.