til andre mennesker rundt oss, de vi lever sammen med. Mennesker skulle ikke være feige, men modige. For lite mot var feighet, og for mye mot var dumdristighet. Det samme gjaldt mat. Det var farlig å spise for lite, men også farlig å spise for mye. Man skulle altså være noe midt imellom, og spise og drikke akkurat passe mye, for å bli lykkelig.
Aristoteles mente også at det var tre gode måter å lede et land på.
Den ene var monarkiet eller kongedømmet, som vil si at det bare var én sjef. For at denne måten å styre et land på skulle være god, måtte kongen styre landet på en måte som alle i landet var enige i.
En annen god måte å lede et land på var aristokratiet, der landet ble styrt av en større eller mindre gruppe med ledere. Altså ikke bare én sjef, men flere som sammen ble enige om hvordan man skulle lede landet.
Den tredje gode statsformen kalte Aristoteles for politi, som betyr demokrati. Et demokrati er når alle som bor i et land har rett til å få bestemme litt, og si hva de vil om måten landet blir styrt på. Lederen for et demokrati skal høre på alle, og la alle få si sitt.
Aristoteles studerer dyrene