Slik tenker ikke vitenskapen eller vitenskapsmenn i dag. Vi sier at mat og drikke er det viktigste for at mennesker skal leve, ikke at det er vannets eller appelsinenes eller pølsenes oppgave å være vår mat og drikke. Men Aristoteles mente at alt i naturen har en hensikt. Det regner fordi planter skal kunne vokse, appelsiner og druer vokser for at mennesker skal kunne spise dem.
Aristoteles sa at alt i naturen kan deles inn i to hovedgrupper. På den ene siden har vi livløse ting, som steiner, vanndråper og jordklumper. Disse tingene har ingen mulighet til å bli levende eller til å skifte form. Han mente også at livløse ting bare kan forandre seg hvis det får påvirkning utenfra. Hvis noen hugger i steinen, eller hvis du koker vanndråper, da kan de skifte form. Steinen vil bli formet til det steinhoggeren vil, og vanndråpene vil bli til damp når du koker dem. Det er bare levende ting som har en mulighet til å forandre seg av seg selv. Han deler
Et maleri av Aristoteles og Thomas Aquinas som overleverer sitt arbeid til den katolske kirken.