som var økonomisk viktig for dem. Konfederasjonen mente også at de enkelte statene skulle ha mer selvstendighet og sine egne lover. I mange av nordstatene var slaveriet forbudt allerede og Sydstatene fryktet at forbudet ville gjelde hele USA, noe Abraham Lincoln hadde varslet.

De første 18 månedene av krigen medførte kontinuerlige tap for unions-arméen. Det betydde at moralen var utrolig lav og at støtten for re-unioniseringen ofte vaklet. Et vendepunkt i krigen for Lincoln og unionistene var seieren ved Antietam den 22. september 1862. Med denne seieren fikk Lincoln fornyet selvtillit og håp om suksess, og han arbeidet, om mulig, med enda større fokus for å avskaffe slaveriet fullstendig. Den 1. januar 1863 utstedte Lincoln den såkalte Frigjøringsproklamasjonen, som erklærte at enhver person som ble holdt som slave i en rebell-stat, «heretter skal settes fri». Fordi Nordstatene manglet kontroll på den type stater, ble proklamasjonen mer et symbol på besluttsomhet og en påstand, enn et effektivt mål.

Til tross for at han trodde han bare ville bli sittende som president i én periode, hadde Abraham Lincoln stor suksess i kampanjen for sin andre periode. Hans nærmeste rival, George B. McClellan, kom ikke i nærheten av å utfordre Lincolns posisjon, da Lincoln oppnådde 212 av 243 valgmannsstemmer. Den 9. april 1865 overga General Robert E. Lee, kommandør for Virginias hær, sine styrker til Union-General Ulysses S. Grant. Dette markerte effektivt enden på den amerikanske borgerkrigen og ga Lincoln sin største suksess.

Krigen hadde kostet 600.000 menneskeliv og påført alle statene store skader. Abraham Lincoln var både elsket og hatet.