1930 - 1980

På 1930-tallet ble telefonene mindre og uten denne såkalte gaffelen som telefonrøret hvilte på.

På 1950-tallet kom det enda en nyere modell, og denne gangen hadde den fått en elektrodynamisk høretelefon som fanget opp lyden lagt bedre enn forgjengeren.

På slutten av 60-tallet fikk telefonen en transistforsterker. Apparatet ble laget i grå plast og hadde gjerne en dreieskive med røde tall. Når man skulle ringe, stakk man fingeren i et av tallene i dreieskiva, trakk den helt mot høyre og slapp den der for så å vente til den var gått tilbake, slik at man kunne slå neste siffer. På denne tiden var det vanlig at et telefonnummer besto av fem siffer, men ettersom vi stadig fikk flere telefonapparater i Norge, ble det på 1980-tallet nødvendig å legge på tre nye siffer foran det gamle.

Teknikken med nummerskive på telefonen ble på slutten av 70-tallet erstattet med tastafonen. Nå var det de små knappene som tok over tallskivens funksjon. Det ble på denne tiden ekstra spennende ettersom man nå også fikk mulighet til å velge mellom ulike ringesignaler.