Stemmen slipper til

Første gang en stemme slapp igjennom et telefonrør var i 1876, og æren for denne oppfinnelsen, telefonen, ble gitt til skotsk-amerikaneren Alexander Graham Bell (1847 – 1922).

Mange mener likevel at den egentlige hjernen bak, var den italiensk-amerikanske Antonio Meucci (1808 – 1896). Bakgrunnen for oppfinnelsen var Meuccis jobb som scenetekniker ved teateret i den italienske byen Firenze. Han hadde nemlig utviklet et apparat som gjorde det mulig for teknikerne å kommunisere med hverandre uten å forstyrre skuespillerne på scenen. Meccis apparat ble kalt teletrofoni. Han klarte å lage minst 30 ulike modeller og prototyper av ideen sin, og det var like før ideen kunne få gjennomslag. Men Meucci ble dessverre utsatt for en brann på denne tiden og han fikk store brannskader. Han var ingen rik mann, og den eneste måten han kunne finansiere legeutgiftene sine på, var å selge oppfinnelsen videre. Det sies at Meucci skal ha blitt veldig overrasket, og sikkert også skuffet, da han leste i avisen at navnet på den som hadde funnet opp telefonen var Alexander Graham Bell.

De første telefonene gikk ikke på elektrisitet, og de hadde kort virkningsgrad. Det vil si at lyden ikke kunne nå særlig langt. Mange teknikere forsøkte å utbedre telefonens brukerverdi, og i 1877 fikk Thomas Edison æren av å ha funnet opp en spesiell mikrofon, kullkornsmikrofonen, som kunne bære lyden lengre enn tidligere.