ham litt fersk geitemelk. Da han kviknet til, skjønte han hvor dum han hadde vært. Han kunne ha sultet i hjel! Så han begynte å spise igjen, og tok bedre vare på seg selv. Men de fem andre munkene dro fra ham – de syntes han var blitt altfor grådig!

En morgen ga en jente ham litt risengrynsgrøt. I det hun rakte ham grøten, sa hun: «Måtte dine ønsker gå i oppfyllelse.» Senere samme dag ga en mann ham litt høy, så han kunne lage seg en pute. Siddhartha lurte på om dette kunne være dagen han ville bli opplyst. Så han satte seg under et bodhitre med blikket vendt østover. Han lukket øynene og ga seg selv et løfte: «Jeg slutter ikke å meditere før jeg når en opplyst tilstand.»

Først stilnet han sinnet sitt, og tømte det for alle tanker og bekymringer. Han ville lære mer om lidelse og meningen med livet.

Den første natten ble han klar over alle sine tidligere liv, og husket en rekke gjenfødsler.

Den andre natten så han også andre vesener gå gjennom gjenfødelsessyklusen, og forsto at karma (loven om årsak og virkning) styrer hele prosessen. Han forsto også at man bare kunne unnslippe lidelsen og finne lykken ved å gjøre gode gjerninger for andre.

Den tredje natten oppnådde han endelig en opplyst tilstand, eller nirvana. Han forsto nå virkelighetens natur, og hadde løsrevet seg fra all lidelse. Han følte seg virkelig fri. Det var nå Siddhartha, i en alder av 35 år, ble til Buddha, eller «den opplyste».