På den andre siden av de tjuesju hav, i et slott langt, langt unna, planla Julian sin grusomme gjenkomst. Uvitende om Robins mektige våpen, satt han og fantaserte om alle de lekre rettene han skulle forvandle piratene til – bare tanken på alle de deilige middagene ga ham vann i munnen. Han ville spare Robin til sist, gjøre ham om til et virkelig kulinarisk høydepunkt. De onde planene fikk ham til å le høyt, så skingrende og høyt lo han faktisk at lyden ble båret tvers over de tjuesju hav. Og hadde ikke Robin og resten av mannskapet vært så opptatte med å feire sverdet og spise vaniljesaus, ville de hørt den de også. Så ondskapsfull og fæl var den, at den ville fått tærne deres til å krølle seg av skrekk.

Slaget var i gang. På ordentlig.

SLUTT