«Vel, forrige gang du snakket kaudervelsk var det fordi du hadde slått hodet ditt, så jeg tenkte at det kanskje var det som skulle til.» Robin strøk seg på hodet som var veldig sårt etter møtet med stekepannen. «Brilliant plan, Penny, men den fungerte åpenbart ikke, og nå har jeg en kjempekul midt oppå hodet.» Han så seg rundt på mannskapet. Skjeggvar som så ynkeligere ut enn noen gang der han satt på den skyhøye stabelen av skitten oppvask. Penny som alltid var så snarrådig og modig, så nå ut som om hun hadde mistet alt håp og mot.

Dette holder ikke, tenkte Robin. Dette holder ikke i det hele tatt. En følelse vokste frem i ham, den startet i fingertuppene der han holdt sverdet, og strakk seg hele veien opp til skuldrene og nakken hans. Følelsen fikk ham til å føle seg større og holdningen hans ble sterk og høyreist – den løftet opp haken hans og fikk ham til å tale til mannskapet med klar og stødig stemme.