«Egglederen stakk hodet ut av eggfartøyet og ropte «Hullo, gamle ørn!» Robin la merke til at han hadde en liten eggeformet krone på hodet. Robin håndhilste på egget og ristet ivrig på hånden hans – med unntak av Penny, hadde han aldri blitt så glad for å se noen igjen i hele sitt liv.

Klukkalakastammen ble ønsket hjertelig velkommen etter hvert som de steg om bord egg etter egg. «Bra jobba, Penny!» sa Robin og ga henne et klapp på skulderen (en klem var liksom ikke pirataktig nok, syntes han). «Hvordan i all verden klarte du å overtale dem til å komme og hjelpe oss?»

«Må være mine egg-sepsjonelle overtalingsevner» sa hun og blunket med det ene øyet. «Skjønte du den? Jeg har forresten ikke spist annet enn kokt spinat i tre dager nå, skikkelig eggelt.»

Robin himlet med øynene. «Egg-entlig har jeg lyst til å si at dette ikke er tiden å spøke på, men jeg er altfor glad for å se deg igjen! Man kan nesten si at du kom på egg-sakt riktig tid.»