«Ai ai vesla, du har all grunn til bekymring», sa gamle Skjeggvar, da han stakk det bustete skjegget sitt frem fra dekk. «Vi har aldri opplevd lignende siden det store blå utbruddet fra 8.14!»
«Men er det mulig?! Det må jo være tusen år siden!» sa Robin.
«Nei, gutt. 8.14. i morges. Gikk tom for smørkjeks.»
«Men hva kan vi gjøre?»
«Måtte spise en vanlig kjeks, men ...»
«Nei, nei, nei» avbrøt Penny, «hva skal vi gjøre med Kjempen?»
«Ah. Det er ikke vanskelig. Guttungen er bare ute av seg fordi han har bare vokst to centimeter de siste to ukene. Vi burde nok ta ham med til Kjempeøya så en av hans egne kan ta en kikk på ham.»