Og så vendte gjengen tilbake til piratskipet sitt med lommene fulle av pepper, og magene fulle av kjempemamma sin mat – som tilfeldigvis fikk dem til å hikke sofaputefjær i minst en måned etterpå.

Og Kjempen? Han var verken blå eller liten (til kjempe å være) lenger. Han bestemte seg for at han ikke hadde noe som helst imot navnet Florentine lenger. «Kanskje du bare måtte la det ... vokse litt på deg?» kniste Penny, som fikk til og med Kjempen til å smile så vidt (mest fordi han ikke skjønte spøken helt).