«Ja, hva er det? Hva er det som feiler ham?» spurte Penny, Robin og Skjeggvar.

Doktoren holdt seg for nesen, rynket pannen og vrengte hele fjeset sitt sammen og slapp ut et allmektig «aaaaaaatsjooooooooooioooooo!», som sendte ham rett til himmels! Han føk gjennom taket på huset. «Kjære, vene», sa doktoren, og kikket ned gjennom taket og ned på de andre som stod igjen der nede i stuen. Det virket som den enorme legen plutselig hadde vokst på bare brøkdelen av et sekund – de enorme føttene hans fylte nå neste hele stuen og den gigantiske kroppen hans tårnet høyt over huset.

«Vokste du nettopp veldig mye nå?» spurte Penny ... «VOKSTE DU NETTOPP VELDIG MYE NÅ?» Penny måtte si det en gang til, denne gangen rope det, for det var så lang vei opp til øret til doktoren. I forhold til ham var Penny bare en liten maur. Og hvor ofte hører du en maur som snakker?

«PROSIT!» ropte Robin.