Mens Robin stod der på øya, i skyggen til den megagedigende statuen, funderte han på hva det var som fikk kjempene på Kjempeøya til å vokse så voldsomt. Han fikk ikke mulighet til å reflektere så mye mer over dette, for mens han stod der i sine egne tanker og så på de enorme, hårete, sandalkledde tærne til kjempestatuen, fikk et tordenbrøl hele stranden til å riste.

«Flooooooorentiiiiiiiine»

Stemmen kom fra et knallblått hus på størrelse med et palass. Huset hadde en skjev og pussig port, og over porten hang det et stykke drivved med skriften «Bert-eriet».

Så digert var dette huset, at palmetrærne som vokste hele veien opp til porten så ut som små potteplanter, og den enorme innsjøen som lå like ved så ut som en liten søledam.