«Se!» sa Robin, og pekte bort på øya. Noe som minnet mer om et jordskjelv enn noe annet, fortalte våre pirater at tre store kjemper kom dem i møte på stranden. Hodene deres var lett like store som den største masten på skipet.

De var virkelig enorme alle tre, akkurat like store som du kan forestille deg tre fullvoksne kjemper. Robin la ikke bare merke til hvor kolossale de tre kjempene var, han så også at alle tre var usedvanlig like deres egen kjempe, Kjempen (som egentlig heter Florentine).

«O’hoooy der!» ropte Robin (som hadde øvd seg på piratspråket sitt en stund nå). Det tok ikke lang tid før kjempenes søkende blikk falt på den munnspillspillende klumpen som lå i et hjørne av skipet, og var veldig trist – full av blå. De tre kjempene buldret så voldsomt at hele skipet ble dratt mange meter ut på sjøen igjen. Men de kom seg straks tilbake mot stranden igjen.

«Lille Florentine?» ropte den ene (han ropte faktisk ikke, han snakket egentlig med helt vanlig kjempestemme. Men for oss mennesker høres det alltid ut som kjempene roper av full hals).

«Åh nei», sa Kjempen, som egentlig heter Florentine, «det er broren min Bert!»

«Er det brødrene dine?» spurte Penny, og hoppet bortover til