på øya var over alle eggene – helst uten å lage eggerøre. Men man kan vel ikke lage eggerøre uten å knuse et egg, kan man vel?

Kjempen plukket opp et nydelig, blått egg, og holdt det opp mot sollyset slik at han kunne se nærmere og nøyere på det. Alle ventet på at han skulle komme med en god ide til hvordan man kunne dandere og spise egget, men han overrasket faktisk alle sammen da han i stedet knuste det mot pannen sin. Istedenfor gul, slimete eggeplomme, kom det merkelig nok ingenting ut av det knuste egget.

«Ser dere? Plastikk!» sa Kjempen.

Robin, Penny og Skjeggvar plukket opp hvert sitt egg og sjekket det ved å banke forsiktig på det med fingeren. De var, akkurat som Kjempen sa, laget av plastikk.

«Så rart!» sa Penny, og så fikk hun en ide. Hun tok løpefart og hoppet fra egg til egg helt til hun kom bort til skogkanten. «Kom igjen, det er lett!» ropte hun til de andre, som straks fulgte etter. En etter en hoppet de bortover eggestranden – Skjeggvars hvite skjegg flakset i farta, og Kjempens hoppende steg skapte små jordskjelv hver gang han landet.

Da de alle sammen hadde kommet trygt frem til den andre siden, kikket Kjempen sørgmodig tilbake på stranden med alle eggene. Plastikkegg er ikke en spesielt god frokost.

«Ta det med ro,» sa Robin, som var en veldig snill og omtenksom