og trakk frem et teleskop fra skjegget sitt. Han klødde seg i barten, så klødde han seg på den lille, skallete flekken på hodet sitt, og til slutt måtte han innrømme det, «Ai ai gutt, du har rett! Det ser virkelig ut som egg. Men hva gjør de der?»

«Ikke enda en gigantfugl, håper jeg», sa Robin. Han husket altfor godt møtet sitt med fuglen som hadde voktet over Det kaudervelske sverdet, og også stjålet Griselda – sverdet til Penny. Kjempen, som hadde tre ganger større øyne enn en normal person, og dermed også tre ganger så godt syn, trengte ikke kikkerten for å se bort på land. «Posjert», sa han. «Nei, røre. Nei, nei stekt! Stekt er min favoritt. Men jeg ville ikke snudd nesa mi vekk fra noen som helst typer egg, i grunnen.»

«Nei,» sa Penny, «nesa di ville vært altfor opptatt med å snuse frem neste måltid!» Kjempen hørte henne ikke, han hadde nemlig allerede begynt å tenke på alle de forskjellige rettene han kunne bruke egg til. Han ransaket hjernen sin for sufflé-oppskriften sin, men hjernen hans var, i motsetning til alt annet ved ham, ikke så stor så det gikk på null komma niks.