«Dette er jo helt fantastisk!» sa Robin, og beundret det perfekt klipte gresset. Det minnet ham om Dronningens hage på slottet der han vokste opp. Det mest luksuriøse gresset hadde blitt sendt til slottet fra alle verdens hjørner til den hagen. «Hvordan fikk du gresset over hit på denne øya?» spurte Robin.

«Godt sett, gamle ørn! Det har ligget her helt siden dette var en fornem golfklubb», sa egglederen, og svingte eggstokken sin som en golfkølle.

«Klubb, klubb, klubb, klubb», messet eggene.

«Du skjønner,» fortsatt egglederen «dette var en gang et sted for kjedelige spill, en gledesløs verden av golf og krokket. Et sted som var så totalt strippet for tøys og tull at intet barn noen gang kom seg ut hit.

En praktfull bygning dukket opp i horisonten. Robin syns den lignet på noen han hadde sett i en av historiebøkene sine hjemme – med greske søyler og staselige fontener. Alléen som ledet opp til bygningen var kledd med en perfekt trimmet hekk på hver side – eggformet,