Det var noe med egget som ikke stemte helt ifølge Kjempen, akkurat som når noe lukter rart, og du ikke helt vet hvorfor.

Vel, alle vet i alle fall at et egg som ikke lukter godt, det lukter ikke bare rart – det stinker. Han nølte litt et øyeblikk før han fulgte etter de andre, og bestemte seg for at det helt sikkert var best at han fortalte dem om den rare magefølelsen sin. Men et problem ved å være en kjempe er at det er så veldig lang avstand mellom magen og hjernen, så før du rekker å i det hele tatt kjenne en rar følelse i magen, har du allerede glemt alt om den. Så altså, med et dypt konsentrert ansiktsuttrykk, brukte Kjempen hele veien til kuppelen på å finne ut av hva det var han skulle fortelle til resten av gjengen. Men, akk – han fant aldri ut av det.

Etter kun en kort tur gjennom de tettvoksende trærne, ble det viltvoksende gresset til en velpleid og striglet plen, så langt øye kunne se. Små, perfekt formede innsjøer var plassert rundt omkring på parkområdet, og litt bortenfor kunne våre fire sjøfarere se den store eggekuppelen.