«Eehhhmmm ...» var alt Robin klarte å si.

Penny, som hadde tatt seg sammen i en feiende fart, la vekk sverdet sitt, tok et skritt frem og hilste pent på egget, eller mannen, eller hva det nå var. «Du altså, vi vil gjerne bli stående her å småprate i det uendelige,» sa hun «men vi er på vei til den kuppelformede tingen der borte. Kan dere fortelle oss veien?»

«Vi kan enda bedre enn det!» sa egglederen, og alle de andre eggene begynte å messe igjen – «kuaaaalakka! Kuaaaalakka!» – «vi skal følge dere hele veien.»

En tanke streifet Kjempen. Det var ikke så ofte dette skjedde, så han bet seg merke i det. Kjempen hadde en litt rar følelse i magen, og til en forandring var det ikke riktig følelsen av sult.