«Fnnnnnnn fnnnnn», kom det fra Robin, men det han mente å si var: «Det går fint!»

Det var ikke tvil. Robin snakket nå flytende kaudervelsk. Han ga sverdet et trist blikk. Kanskje det var best han ikke kunne få sverdet. Det var kanskje for vakkert til å bli eid av noen som helst, spesielt en liksompirat som Robin.

«Ha det bra, sverd», prøvde Robin å si, men alt som kom ut var: «Gru bumprump.»

Plutselig hørtes et høyt drønn, og steinen rundt sverdet knakk og knuste. Det fantastiske sverdet falt i bakken med et klink som lød som et engleknis.