«Å, ikke oppfør deg som en baby», sa Penny, men dette fikk bare Kjempen til å gråte enda mer og lage en masse lyder som ikke betydde noe som helst. Plutselig hørte de et digert knirk, og den enorme døra åpnet seg for de fire heltene.

«Eh, hva var det som akkurat skjedde?» spurte Robin.

Penny kikket over på Kjempen, så på døra, og deretter på Kjempen igjen. «Utrolig!» sa hun, «Kjempen, du snakket kaudervelsk! Jeg har bare hørt det én gang før, men jeg er sikker på at det hørtes sånn ut.»

Robin trampet over til døra og undersøkte skriften på den. «Dette er noen eldgamle tegn, sa han. «Penny, tror du at dette kanskje også er kaudervelsk? Hei, dette kan jo være en gammel piratbygning!»

«Det er sant», sa hun og løftet på øyenbrynene. Kanskje ikke bare Griselda var der inne, men hundrevis av andre sverd også?

«Vel, hva venter vi på?» hveste Robin mens han kikket bekymret ned på det usle tresverdet sitt.

Skjeggvar dro ut en lykt og noen fyrstikker fra skjegget sitt. «Jeg visste vi ville få bruk for disse», la han til.

Døra lukket seg bak dem, og våre fire pirater stod midt i en kuppelformet hall. I lyset fra lykten kunne de se de samme avtrykkene på alle veggene. «Se på disse!» sa Robin og gikk bort til den nærmeste veggen for å undersøke de merkelige tegnene.

«Eh, Robin, du vil kanskje se på dette!» ropte Penny, og pekte på en gigantisk steinblokk. «Hva gjør den her?» sa Robin og gikk rundt den.

«Og kanskje enda viktigere, hva er det der?» sa Penny og pekte på noe som lå på toppen av den store steinen og glitret. Robin myste og hevet deretter øyenbrynene i forvirring. «Er det sverdet ditt?»