klasse, men annen verdenskrig gjorde nesten slutt på rasen. Svært få katter overlevde årene med armod og mangler. Britiske og skandinaviske oppdrettere måtte derfor ty til andre raser, først og fremst den siamesiske og den britiske blå, for å sørge for at blodslinjene til den russiske blå skulle overleve.

(På grunn av den siamesiske innflytelsen utviklet kattene et mer ekstremt utseende, og teksturen på pelsen deres endret seg også.)

Det tok mange år å bringe rasen tilbake til sitt opprinnelige utseende. Det ble oppnådd ved å kombinere britiske blodslinjer som vektla plysjaktig sølvfarget pels, og skandinaviske blodslinjer som var kjent for å produsere katter med lyse grønne øyne og flate ansikter.

Resultatet ble til den russiske blå som vi kjenner og verdsetter så høyt i dag.

Alle katteregistre og foreninger anerkjenner russisk blå som rase. Den blå finnes også i en langhåret variant under navnet «Nebelung», som betyr noe i retning av «tåkeskapning.»