Da han først hadde fått beskyttelse mot guder og demoner, hadde han glemt å be om beskyttelse mot folk og dyr også. Så kanskje han ikke var helt uovervinnelig likevel?

Selvfølgelig var størrelsen og styrken hans reelle problemer … og de ti rasende hodene og tjue sterke armene … for ikke å snakke om de magiske kreftene, som å kunne gjøre seg usynlig, eller til og med fly …

Det virket nærmest umulig å beseire Ravana.

«Jeg er ikke redd for noen!» brølte han mens han suste over himmelen med de tjue armene utstrakt som digre vinger som felte trær mens han fløy.

Guden Vishnu hadde fått mer enn nok av Ravanas skryt og skjødesløshet. Det var slutt på tålmodigheten. Vishnu var veldig smart, og husket fortsatt den ene viktige tingen Ravana hadde glemt. Så han besluttet å forvandle seg til et menneske – det eneste som hadde en sjanse til å beseire Ravana.

Vishnu forvandlet seg til Rama, prinsen av Ayodhya. Han var en stor kriger, og var gift med den vakre Sita.

Den onde Ravana mente han burde ha en like vakker kone som Sita. Så han stormet inn i skogen hvor Rama og Sita bodde, grep Sita og bortførte henne i den flyvende vognen sin.