Krishna hadde fått nok! Han likte ikke å se så mye lidelse, så han besluttet å ta seg av slangen selv. Forsiktig nærmet han seg vannet med små, lydløse skritt. Men slangen steg opp fra vannet med et plask. De mørke øynene stirret. Så hveste slangen truende og kom ålende opp elvebredden mot gutten. Den hevet hodet og gikk til angrep.

Uten å nøle grep Krishna slangen. Han tok tak rundt den tykke halsen og brøt det rasende dyret i bakken.

«Reis herfra, og kom aldri tilbake!» ropte Krishna.

Til alles forbløffelse gjorde slangen som den fikk beskjed om. Med senket hode gled den ut av landsbyen, og ble aldri sett igjen.

Alle sto og stirret lamslått på Krishna. Han var ikke bare en rampegutt, det var også noe mirakuløst over ham.

Rama og Demonenes konge

(Denne fortellingen er basert på den som fortelles under Diwali-høytiden, og er forkortet.)

Ravana var tvers igjennom ond. Han var kjent som Demonenes konge, og gjett om han levde opp til navnet! Med ti stygge hoder og tjue sterke armer var han et fryktelig skue. Han hadde også fått mange krefter av de andre gudene. Ravana kunne faktisk ikke drepes av noen levende demoner eller guder.

«Jeg er uovervinnelig!» brølte de ti munnene hans så jorden skalv. «Ingen vil noensinne kunne ødelegge meg!»

Men Ravanas hovmod fikk ham til å glemme noe viktig.