til smørkrukken og kunne løfte den ned. Endelig kunne Krishna og vennene hans stappe store smørklumper i munnen. De spiste og lo til de gråt.

Ja, de lo så mye (og Krishna lo mest av alle) at de ikke hørte at Yasoda kom tilbake. Plutselig fikk vennene hans øye på henne. De ble lange i maska og spurtet ut av huset. De løp for livet fra den rasende kvinnen. Men Krishna, som fortsatt lo så han ristet, hadde ikke fått med seg noen ting. Tatt på fersken!

Folk i landsbyen samlet seg for å se på Yasoda som skrek og hyttet med nevene til den smilende gutten. For en dose kjeft han fikk!

Men en annen gang fikk Krishna gjort det godt igjen. En dag kom en diger svart slange ved navn Kaliya ålende inn i landsbyen. Folk ropte og kastet pinner etter den, men den dro ikke noe sted. I stedet ålte den seg ned i elven og gjemte seg i vannet. Ingen ville gå i nærheten av elven. Alle var redde.

Tiden gikk, og ondskapen Kaliya utstrålte forgiftet elven så ingen kunne drikke fra den lenger. Folk var tørste, nedstemte og redde.