sinnet».

Det overrasket ingen i landsbyen at smør var det beste Krishna visste. Hver gang noen snudde ryggen til, snek han seg inn i huset deres for å stjele litt smør. Han klarte ikke la være!

Yasoda ble så lei av alle strekene hans at hun la smøret i en krukke, som hun festet i et langt tau. Så halte hun smøret opp på taket, hvor hun bandt det fast så Krishna ikke nådde opp. Det var den eneste måten hun kunne beskytte smøret sitt på!

Men en gang Yasoda måtte reise bort en stund, løp Krishna for å finne alle vennene sine i landsbyen.

Med et rampete glimt i øynene sa han til dem: «Fort! Bli med hjem til meg! Jeg har en kjempeidé!»

De skyndte seg til huset mens de fniste og la planer. Så klatret de opp på skuldrene til hverandre til de endelig rakk opp