Moses løftet staven sin og gikk mot det bølgende havet. Han følte Jehovas kraft i seg.

Plutselig blåste det opp en kraftig storm, og vinden skilte bølgene, så det oppsto en tørr vei tvers gjennom havet.

Ingen kunne tro sine egne øyne!

Alle gikk forsiktig fremover, redde for at bølgene plutselig skulle skylle over dem og drukne dem. Men etter hvert som Moses fikk forsikret dem om at Gud var med dem, ble de gradvis modigere der de fulgte veien mellom de ruvende vannmassene, til de endelig nådde frem på den andre siden.

Alle gispet da de snudde seg for å se hva som hadde skjedd med faraoens soldater. Vognene satt fast i gjørmen, og Rødehavets enorme bølger skylte over dem som et enormt jordskred. Alle de hjelpeløse