Endelig gikk faraoen med på å slippe Israels folk fri. «Jeg orker ikke mer!» gråt han. «Dra! Bare dra! Og ta med deg hele folket ditt!»

Som israelittene jublet av glede! De pakket sakene sine så raskt de kunne, før de skyndte seg ut av byen og la i vei gjennom den varme, tørre ørkenen mot det lovete landet.

Men da de kom til Rødehavet, svant håpet raskt.

«Hva skal vi gjøre?» spurte en ung gutt Moses. «Havet er for dypt til å vasse over.»

I det samme runget en lyd som torden, og alle snudde seg. En støvsky dannet seg i det fjerne … og skyen var på vei mot dem.

Dette kunne bare bety én ting. Den rasende faraoen hadde ombestemt seg, og soldatene hans var på vei gjennom ørkenen i hest og kjerre for å stoppe dem.

«Hva skal vi gjøre?» spurte gutten igjen.

Panikken begynte å spre seg. Men så skjedde det – noe som aldri vil glemmes.